Det definerende western-spillet

SPILLTEST: Red Dead Redemption byr på flere timer med ren underholdning i den ville vesten

Det har vært mange spill satt til historiske epoker opp gjennom tidene. Vi har sett spill satt til middelalderen, renessansen, andre verdenskrig, golfkrigene og litt av hvert fra framtiden. En av periodene som det derimot ikke har blitt laget mange spill til, er den såkalte “ville vesten”, altså siste del av 1800-tallets Amerika. Joda, vi har fått noen, og de siste årene har vi fått litt av hvert som ikke har holdt så veldig lav standard. Senest i fjor fikk vi Call of Juarez: Bound in Blood, som faktisk var et ganske bra spill. Tingen er bare at det finnest ikke noe spill som virkelig har definert hvordan western-spill skal lages. Eller, i hvertfall inntil nylig, for nå har Rockstar kommet på banen og lansert en slags semi-oppfølger til Red Dead Revolver fra 2004, og en ting er i alle fall sikkert: Red Dead Redemption er det western-spillet vi har ventet på i noen tiår nå.

Banditter på begge sider av loven

Året er 1911. Den ville vesten er døende, den industrielle revolusjonen er ankommet Amerika og staten er i full gang å få kontroll over nybyggersamfunnene der lovløsheten har hersket i mange år. John Martson, en tidligere banditt som nå har skiftet karriere blir igjen tvunget til å spenne på seg revolverbeltet sitt, da Bureau of Investigation, det som etterhvert utviklet seg til å bli FBI, kidnapper kona og sønnen hans. For å få igjen sitt nye liv må John Marston dra tilbake til sitt gamle liv å få has på et tidligere gjenmedlem, Bill Williamson, død eller levende. Jakten viser seg i midlertidig å være en større jobb en først antatt, og søken etter frelse bringer Marston fra gammeldagse Armadillo i vest, til det kaotiske Nuevo Paraiso i sør og til de mer moderne byene i øst.

Historien i Red Dead Redemption er klart noe av det beste Rockstar har laget. Den er fylt med morsomme, triste og dramatiske øyeblikk, akkurat slik som en skikkelig western-historie skal være. Tempoet synker kanskje noe rundt midten av spillet, men en solid begynnelse og en meget sterk og dramatisk slutt veier godt opp.

Historien virker ikke å være så veldig inspirert av historiene til gamle spaghettiwesterner, den er mer i samme gate som Clin Eastwoods “The Unforgiven”. Det vil si at John Marston ikke er av den stille trestokktypen som mange gamle westernhelter er, men snakker minst like mye som alle andre og uttrykker følelsene sine. Om man skal se helt teknisk på det, så er han en dynamisk person, og ikke bare en karaktertype, og dette er bra, da det er lettere å bry seg om han da.

I likhet med GTA-spillene er det her også et rikt karaktergalleri, med mange forskjellige typer og personligheter. Vi blir kjent med den bitre marshallen i Armadillo, den sprø gravrøveren Seth, den selutnevnte messiasen og revolusjonæren Abraham Reyes og den hyklerske spesialagenten Edgar Ross.

Et sentralt element i historien er det faktum at det er en overgangsperiode. Dette ser man både igjen i historien (regjeringen prøver å få has på de siste lovløse bandene), og i teknologien man har til rådighet. Det er fortsatt revolvere og hester som er i fokus, men vi får og noen glimt av teknologisk avansement, båder når det gjelder våpen, men også når det kommer til transportmiddel og arkitektur. Spillet føles fortsatt som en western, men det allikevel fint med litt variasjon, spesielt med tanke på at denne perioden er lite representert blandt bøker og filmer om den ville vesten.

Velkjent formel

Red Dead Redemption har mange likheter til Rockstars Grand Theft Auto-serie, i hvertfall når det gjelder struktur. Verdenen er delt inn i tre deler, og bare en er åpen for ferdsel i begynnelsen. For å åpne de resterende bitene må du fortsette historien gjennom å gjøre oppdrag. Måten disse oppdragene fungerer på er rimelig identisk med oppdragene i GTA, du drar til en bokstav på kartet, ser en filmsnutt der du får vite hva du skal gjøre og så gjør du det. Formelen for disse oppdragene er ikke så veldig varierte, det er som regel gå dit, skyt dem, hent den tingen, eskorter den personen osv. Allikevel føles det aldri kjedelig og monotent, og det kommer mest sannsynlig av at spillmekanikkene er så gjennomførte, teknologien i bunn er god og at områdene du besøker er så varierte. Historien tar rundt 20 timer å fullføre, men det er stor sannsynlighet for at du har brukt mer tid enn det når du nå veiens ende. For denne gangen har man faktisk en del å finne på utenom historien. Rockstar har skjerpet seg etter Grand Theft Auto IV, og laget en god del mer interessante sideoppdrag enn “stjel 10 biler”.

Tilfeldige folk på gaten

Grovt sett så kan man dele sideoppdragene i Red Dead Redemption inn i to typer: Fullstendig tilfeldige og ubegrensede oppdrag, og mer begrensede småoppdrag. Sistnevnte går ut på at du rundt omkring i verdenen møter på forskjellige fremmende. Disse trenger som oftest hjelp av deg til et eller annet, men det de trenger hjelp til varierer veldig. Noen vil bare at du skal plukke blomster eller finne materialer, andre går ut på at du skal løse forsvinningssaker, og noen går utpå å skaffe penger eller andre verdifulle gjenstander. Disse oppdragene er ofte enkelt oppbygget, men det er som regel verdt å fullføre dem, da mange av dem har et helt annet utfall enn det du så for deg når du begynte.

Det er og forskjellige utfordringer du kan løse for å motta forskjellige belønninger. Disse er delt inn i fire kategorier, skarpskyting, jakt, skattejakt og overlevelses utfordringr. Disse er meget enkelt oppbygget, og følger deg hele veien, slik at du kan gjøre dem dersom situasjonen byr seg. Et eksempel er under jaktutfordringene, da du får i oppdrag å drepe to fjelløver med kniv. Dette er ikke så veldig vanskelig, så fort du får øye på en er det bare å springer bort å drepe den. Det er bare det da, å faktisk få øye på den. For som regel er det den som ser deg først, og når den hopper over deg ingenstedfra, så har du rundt et sekund på deg til å reagere, ellers blir du løvemat.

Den andre typen sideoppdrag tilfeldige småoppgaver du får av og til. Det kan være noen som ber om hjelp til å redde en kamerat fra å bli lynsjet, noen som ber om hjelp fordi vogna deres er stjålet eller ødelagt og mye annet. Disse tilfeldige hendelsene gjør at verden føles levende, og det blir ikke så kjedelig å ri lange strekninger når du fra tid til annen får noe å gjøre. Fra tid til annen finner du forskjellige ettersøkt-plakater, som lar deg dra ut å leke dusørjeger i den ville vesten. Målene dine kan selvsagt fanges både døde eller levende, men du får mer penger for det siste der. Disse dusørjegeroppdragene varer evig, selv om det er de samme 20 personene som må fangest om igjen og om igjen på samme sted som sist. Nåja, heller det enn å gå tom for ting å gjøre.

En annen ting som skiller dette fra Grand Theft Auto-serien er at her så kan du plukke opp forskjellige ting som du kan bære med deg. Det kan være medisin, tobakk, men og planter du har plukket og skinn og kjøtt fra dyr du har sløyet. Mye av dette kan du selge til butikkene og dermed tjene deg en finn slump med penger på den måten.

Rockstar har vært flinke til å få spillverdenen deres til å føles levende ut. Det er umulig å ri fem minutter uten å se et eller annet som rører på seg, enten det er disse tilfeldige hendelsene, eller bare et dyr. Det er mye å gjøre, og det er gøy å gjøre det. Faunaen er imponerende, du vil møte på alt fra beltedyr og stinkdyr, til større dyr som fjellgeiter, fjelløver og bjørner. Og selvsagt også villhester som kan temmes.

Menneskets beste venn

Hva hadde et spill satt til den ville vesten vært uten hester? Det ville jo vært som en film uten lyd, en gitarsolo uten gitar eller en sangkonkurranse uten talenter (vent nå litt …!). Hester er vel kanskje en av de viktigste ressursene i spillet, uten en slik ville det tatt en evighet å komme seg rundt i verden. Du har hele tiden en hest som er knyttet til deg, og som kommer når du plystrer på den ved å trykke opp på D-paden. Det er den samme hesten som kommer, helt til den dør eller du bytter den ut med en annen. Skulle hesten ende opp med å bite i støvet kan du bare vente litt, så kan du plystre på en ny hest av middels kvalitet. Det er flere forskjellige hesteraser, grovt delt inn i tre typer, alt etter hvor gjennomsnittlig gode de er. Hestene i det laveste sjiktet er billige, men trege og svake, mens hestene i toppskiktet tåler mer og er raske.

Det er to måter man kan skaffe seg nye hester på. Du kan kjøpe dem i en butikk, eller så kan du dra ut å finne en villhest og temme den. Måten du temmer dem på er enkel, du huker tak i de med lassoen din, og så kaster du deg opp på ryggen til hesten. Da starter et lite, enkelt minispill der det er om å gjøre å holde balansen mens hesten prøver å kaste deg av. Når hesten ikke orker mer, er den tam. For å lagre hesten din, altså gjøre slik at det er den som kommer når du plystrer, så er det bare å tjore den fast et sted det er mulig.

Spøk til revolver

Av alt som er mulig å gjøre i Red Dead Redemption, så er det i bunn og grunn et tredjepersons skytespill. Du kan ta dekning bak hva som helst, og kan bruke taktikker som å skyte blindt ut fra dekning (ikke alltid like effektivt med tanke på at det er lite automatvåpen i spillet). I Red Dead Redemption kan du bære absolutt alle våpnene i spillet samtidig, og du kan bytte mellom hvilke du skal bruke i pausemenyen, eller ved å holde inne en av knappene og så bytte våpen i utstyrsringen som dukker opp. Det er fire forskjellige kategorier, en for pistoler og revolvere, en for rifler, en for skarpskytter rifler og en for hagler.

Den kunstige intelligensen til fiendene er ikke så veldig mye å skryte av, du kan lette meie ned mengder av fiender uten problem, sålenge du har dekning. Uten dekning varer du ikke lenge, du tåler nemlig ikke så veldig mye før du dør. Livsystemet er av det regenererende slaget, akkurat som i for eksempel Call of Duty. Om du skulle ende opp omringet av fiender, å har du ett ess i ermet fiendene dine ikke har: Dead Eye.

Dead Eye er en slags bullettime. Det er tre stadier av Dead Eye, i begynnelsen kan du bare senke tiden, men seinere kan du markere fiender og så fyre løs, i ekte western-stil.

Ære og berømmelse

To viktige element i Red Dead Redemption er æren din, og berømtheten din. Hver gang du gjør et oppdrag, et sideoppdrag eller bare hjelper en stakkar fylles berømthetsmåleren din seg opp. Etterhvert som du når nye nivåer får du forskjellige bonuser. Denne måleren kan ikke synke. Det kan derimot æresmåleren din. Hver gang du gjør noe bra, får du mer ære. Når du har mye ære blir du sett på som en god person, og du kan få bonuser som halv pris i butikker eller nye klær. Om du gjør slemme ting, som å drepe sivilie, rane banker og skyte hesten din mister du ære. Det er bonuser på begge sider av måleren, og du starter i midten når du begynner spillet.

Men ikke vær redd, om du helst vil spille en snill person, men av og til får lyst til dra ut på drapstokt det bare å knytte et tørkler foran ansiktet. Da flytter ikke berømthets- og æresmåleren på seg, verken ned eller opp.

Gøy på nett

Flerspillerdelen i Red Dead Redemption byr på mye moro, og noen nyvinninger. Den kanskje største forskjellen fra andre spill er at lobbyene ikke er så kjedelige. Når du fyrer opp flerspillerdelen blir du automatisk kastet inn i verdenen sammen med opptil 15 andre personer. Her er det ikke så mye mål å mening, annet enn å storme forskjellige skjulesteder som de ulike gjengene gjemmer seg i, eller starte uorganiserte kamper med andre spillere. For å starte litt mer organiserte kamper er det bare å dra til et punkt på kartet (for eksempel en by), og starte en derfor, eller du kan gå gjennom en meny. Det er flere forskjellige moduser, og de er grovt sett delt i alle-mot-alle-moduser og moduser som legger vekt på lagarbeid. Det er og forskjellige spillerlister for de ulike nivåene av auto-sikte, så her er det bare å velge det du foretrekker. Etterhvert som du dreper motspillere og vinner kamper får du erfaringspoeng, som til slutt gjør at du går opp et nivå. Det er i alt femti nivåer i spillet, med en hel haug av ting å låse opp.

Flerspillerdelen er veldig moro, spesielt sammen med venner, og det er helt tydelig at Rockstar har prøvd å lage en så god opplevelse som mulig.

Bunnsolid teknisk

Red Dead Redemption er nok et av de peneste åpen-verden-spillene der ute. Karakterene ser veldig bra ut, og de er ikke så uttryksløse som de var i Grand Theft Auto IV. Hestene ser helt fantastiske ut, legg spesielt merke til hvordan musklene rører på seg når de springer av gårde. Lys og skygge er gjort spesielt bra, og væreffektene er noe av det beste der ute, spesielt når det er dårlig vær.

Om en skal peke på det som kanskje er selve kronjuvelen blandt det tekniske, så må det være euphoria-motoren. Denne var med i Grand Theft Auto IV, men er nå enda bedre. Motoren generer animasjoner på direkten, slik at ingenting av det du ser er forhåndsbestemt, og forskjellig hver gang.

Det er litt småbugs her og der, men langt i fra noe som ødelegger opplevelsen.

Lydmessig er det også bra

Stemmeskuespillet er veldig bra, ingen av karakterne høres uinspirerte og kjedelige ut, noe som gjør det hele til en fornøyelse å spille gjennom. Lydeffektene er også veldig gode, og for en gangs skyld så har Rockstar inkluderte solide drønn når våpnene avfyres.

Konklusjon

Red Dead Redemption er en utrolig opplevelse, og helt klart blandt de beste spillene de siste årene. Historien, spillmekanikkene, og det tekniske er alle på topp, og spillet inneholder ingen dødpunkter eller kjedelige sekvenser. Flerspillerdelen er også godt skrudd sammen, og bør by på flere timer med underholdning når du er ferdig med enkeltspillerdelen.

Red Dead Redemption er ikke perfekt, ingen spill er, men det er så nærme man kan forvente at et spill skal komme.

10/10

Spillet er testet på Xbox 360, det finnest og til Playstation 3.