Square Enix sitt flaggskip er her

SPILLTEST: Final Fantasy XIII er kanskje ikke det spillet tilhengerne ville ha

Final Fantasy-serien er uten tvil en av de mest elskede seriene i hele den japanske rollespill sjangeren. Helt siden slutten av 80-tallet har Square Enix pumpet nye enkeltstående eventyr som har stått som kroneksempelet på hvordan japanske rollespill bør være for å bli en internasjonal suksess. Etter flere år med utsettelser og fanatisk venting har Square Enix nye flaggskip endelig kastet loss. Spørsmålet er om det vil synke eller flyte.

Komplisert historie og sytende figurer

Historien er ikke lett å følge. Fra starten av blir du bombardert med ord og utrykk som ikke laget mening med mindre du leser deg opp på dataloggen, men heller ikke da var jeg helt sikker på hva historien gikk ut på.

Dette kan selvsagt være min egen feil, men jeg leste gjennom dataloggen flere ganger uten å bli spesielt klokere av det. Dette er jo selvsagt veldig trist for hvis jeg ikke forstår historien 100 % blir det vanskelig for meg og knytte bånd med hovedfigurene.

Men jeg brukte nok tid i dataloggen til å forstå at handlingen utspiller seg på to forskjellige verdener. Den ene verdenen heter Pulse og ryktes for å være helvete for alle mennesker som bur i den andre verden. Den verdenen heter Cocoon og er plassert i atmosfæren til Pulse. Begge verdene ble laget og er ernært av mystiske vesener som kalles fal’cie. Menneskene i Cocoon er veldig redde for disse pulse fal’cie-ene, for de gjør mennesker om til l’cie som ikke bare har magiske evner men er også fiender av den Cocoonske stat. Ikke underlig nok så ender hele ditt kompani opp som l’cie-er og derifra blir historien bare mer og mer kompleks. Skal du spille gjennom Final Fantasy XIII anbefaler jeg deg å ta notater underveis.

Kompaniet ditt er en gjeng med emosjonelle helter som ikke har en normal samtale før noen ender opp i tårer. Jeg fikk inntrykk av at figurene konkurrerer med hverandre om å fortelle den sørgeligeste bakgrunnshistorien. Dette blir du forstålig nok lei ganske fort, men av og til glimter figurene til med å si noe så interessant at du fortsetter å spille spillet bare for å se hva som skjer etterpå… på tross av den konstante kvinekampen.

Lineæriteten gjør det bedre

Final Fantasy XIII er et høyst lineært spill. Du starter i A og dreper fiender til du kommer fram til B. Der blir du belønnet med en dataanimasjon som fører historien videre. Deretter starter du i A igjen og gjør det samme i de neste 40 timene. Det er ikke før mot slutten Final Fantasy XIII åpner seg for litt utforsking. Denne lineære strukturen vil kanskje plage noen, men jeg likte det. Gud vet jeg har spilt nok spill der jeg måtte lete i mange små evigheter etter spesielle objekter og mennesker for å få historien til og gå videre.

Fra A til B er det mange monstre som vil gjøre alt annet enn å gi deg en vanskelig tid på slagmarken. Jeg beseiret noen av de tøffeste fiendene i Final Fantasy XIII ved å trykke X og se på en film samtidig. Det stemmer, jeg så ikke på spillskjermen når jeg drepte en av bossene. Jeg fant ut så lenge du har en eller to healere og en som angriper så er det bare et tidsspørsmål før fienden ligger på bakken. Selv brukte jeg rundt 15 minutter på de lengste kampene, men jeg kunne ha lett kuttet ned tiden hvis jeg hadde gått inn for det. Kampsystemet starter som noe enkelt men utvikler seg til å bli noe veldig avansert. Det er et kjekt system som tilbyr mange muligheter på slagmarken. Men hvorfor risikere liv og lemmer når jeg allerede har funnet en ”I win button”? Heldigvis for spillets del så blir kampene vanskeligere mot slutten av spillet, og da må du legge vekk filmene og fokusere på spillet.

Fint å se på

Det blir vanskelig å stikke grafikken under en stol med tanke på hvor fin og utrolig velpolert den er. Gjennom hele spillet blir du servert den ene imponerende utsikten etter den andre. Så det blir vanskelig å klage på den delen av spillet. Det jeg derimot kan klage på er kamplydsporet som aldri forandrer seg. Gjennom det 50 timer lange spillet er det mange kamper som skal kjempes, og det er grusomt at Square Enix bare har et lydspor i kampdelen. Denne sangen brenner seg på hjernen for den er ikke lengre enn et minutt og den går i loop.

Konklusjon

Final Fantasy er kanskje ikke det spillet tilhengerne hadde ventet på. Det er utrolig lineært og tilbyr lite til ingen form for oppdagelsesreiser. Jeg likte dette for da slipper jeg å møte fiender som er 10 nivåer høyere enn meg, dø og starte på nytt fra det siste lagrested. Kampsystemet har en ”I win button” som beklageligvis fungerer gjennom store deler spillet.

Plottet var vanskelig å følge og spillfigurene gjorde lite for å heve interessen min i historien.  Men det skal være sagt at Final Fantasy XIII er et veldig fint spill å se på. Men et fint spill gjør ikke spillet bedre, det blir bare finere å se på.

6/10

Spillet er testet på Playstation 3. Det finnes og til Xbox 360