Storslått romopera!

SPILLTEST: Mass Effect 2

Mange vil nok si at Bioware er en av de beste om ikke den aller beste på vestlige rollespill. Gang på gang leverer de storslagne rollespill, som ofte går ut på å samle en liten gruppe figurer som skal hjelpe til å fri verden fra en eller annen ondskap. Så når Bioware slipper et nytt spill er det alltid knytt voldsomme forventninger til det. Og Bioware innfrir gang på gang. Gjør de det samme med oppfølgeren til deres romeventyr Mass Effect fra 2007?

Mass Effect 2 lar deg laste inn figuren du brukte i det første spillet, men det funket av en eller annen grunn ikke for meg, så jeg ble tvunget til å skru sammen en ny John Shepard (det er mulig å lage en kvinnelig Shepard, om det skulle være ønskelig). Det så dog ut som om valgene fra det første spillet ble overført, selv om ikke alt stemte.

Spillet åpner med at kommandørkaptein Shepard og hans menn er ute og reiser i galaksen på jakt etter Geth, en syntetisk rase. Ting går i midlertidig nord og ned etter at et mystisk skip dukker opp og skyter Normandy, skipet våre helter reiser med, i småbiter. Det hele ender med at Shepard blir skadet og driver bort uten noen som helst mulighet til å klare seg.

Men Shepard var ikke død.

Cerberus, en paramilitær gruppe som har som mål å sikre menneskeheten redder vår helt og pusler han sammen igjen. Etter noen forviklinger får vi møte sjefen for Cerberus, bare kalt Illusive Man. Han kan fortelle at flere menneskelige kolonier bare plutselig forsvinner. Dette er jo selvsagt ikke noe morsomt, så han gir Shepard i oppdrag å finne ut hva som skjer, og hvorfor det skjer.

Vi får et nytt romskip, noen nye medlemmer av besetningen, blant andre den vakre Miranda, som er med for å holde kontakten med Illusive Man. Etter en stund er det klart at det hele utvikler seg til et selvmordsoppdrag, og vi får en liste over mulige kandidater som kanskje kan hjelpe til.

Mot alle odds

Det er nå når vi får i oppdrag å rekruttere soldater til dette selvmordsoppdraget at spillet virkelig begynner. Vi reiser rundt til mange spennende lokasjoner, som for eksempel et fengsel ute i verdensrommet og hjemplaneten til rasen krogan. Bioware har vært veldig flinke til å lage forskjellige og varierte omgivelser. Alle planetene og byene vi besøker har sitt eget preg, enten det er masse neonlys eller mørke romskip. Et av de flotteste og mest minneverdige stedet er kontoret til Illusive Man. Han har virkelig en flott utsikt.

Spennende personligheter, spennende dialog

Det som kanskje var det beste elementet i det første Mass Effect-spillet var dialogen og alle figurene vi møter på. Dette kan man og si om Mass Effect 2. Kvaliteten på dialogene og stemmeskuespillet er skyhøy, og vi får faktisk lyst til å høre om hvordan de ulike personene vi møter har hatt det. Alle medlemmene av besetningen har forskjellige syn på verdenen, og alle har de sine egne problemer å slite med. Om du er villig til å hjelpe til med å gjøre det litt bedre, så vanker det premier for det. I tillegg til få nye krefter opplåst, så blir de og bestevenn med deg. Eller kanskje mer, om du er heldig.

Valg. Masse valg.

Gjennom hele spillet blir vi konfrontert med forskjellige valg. Disse er ikke alltid like klare, og man må som regel handle ut ifra det man mener er rett eller galt. Det er to forskjellige veier å gå, paragon for de hyggelige og omtenksomme, og renegade for de røffe. Det er ikke delt inn i god og ond, om man får ofte samme resultat uansett om man velger å være hyggelig eller røff. Eksempel på slike valg der man får samme resultat er når man kan velge mellom å banke svaret ut av noen, eller være hyggelig for å få svaret.

Et sprudlende univers

Selve universet Bioware har skapt er veldig interessant og detaljert. Det føles og veldig realistisk, og med det mener jeg at man kan tro på universet. Det er ikke som i Star Wars der problemstillinger og folk kanskje er litt barnslige. Jeg vil tro det er mer sannsynlig at verden vil se ut som den gjør i Mass Effect enn i Star Wars om noen år.

Om man går litt i dybden, og hører på folk som prater, så vil man høre mye spennende. Og om du er innom ”the Citadel”, dropp innom videospillbutikken. Extranettspillet Galaxy of Fantasy skal visstnok ha rundt 11 milliarder spillere.

Forbedringer over hele linja

Rent spillmekanisk så har Mass Effect 2 fått en haug av forbedringer, i tillegg til en del endringer. Systemet for kamp er forbedret, og man har nå flere muligheter når eneste løsningen er å avlive samtlige som er uenige med deg. Man kan søke dekning bak det meste av gjenstander, noe du fort vil finne ut at er en nødvendighet. Vi har og fått mer variasjon i våpentypene, og en helt ny kategori er lagt til. Den nye kategorien er tunge våpen, som rakettkastere, flammekastere og store laservåpen. Mye å velge i, med andre ord. En av endringene i spillmekanikkene er at du ikke lenger har ubegrenset ammunisjon. Eller, teknisk sett så har du fortsatt det, men Bioware har kommet opp med en forklaring på at du med jevne mellomrom må trykke ”X” for å kunne fortsette å skyte, og at du ikke kan gjøre dette uten å fylle på med små klosser man finner rundt omkring.

Det er likevel ikke helt perfekt. Ting kan føles litt stivt, og funksjonene for dekning er ikke alltid like responsive, slik at en fort kan ende opp kald på bakken. Det er ikke store problemer, og er milevis foran forgjengeren, men har likevel et stykke igjen til spill som er dedikerte til slik spilling, som for eksempel Gears of War.

Mass Effect 2 lar deg velge mellom flere forskjellige klasser, men alle er forskjellige mikser av tre hovedingredienser. Den ene bestemmer hva slags våpen man kan bruke, og gir deg tilgang til forskjellige våpentyper. Den andre er spillets form for magi, kalt biotics. Med disse kreftene kan man kaste rundt på fiender, eller man kan bruke de til å beskytte seg selv. Den siste hovedingrediensen er forskjellige teknologiske muligheter, som for eksempel muligheten til å sende en kampdrone inn i kampens hete, mens du selv står på utsiden.

Hver gang man drar ut på oppdrag må man velge to lagkammerater som skal følge deg, og man gjør lurt i å velge folk fra de ulike erketypene, slik at man er forberedt på alt.

Enklere, men bedre.

En av de kanskje største endringene siden forgjengeren er at mange karakteristiske elementer i et rollespill er borte. Man får nå bare erfaringspoeng for å gjøre oppdrag. Antallet erfaringsnivå er halvert, det er heller ikke egne erfaringsnivå for våpen og dialog. Hvorfor det er gjort slik kan man jo spørre seg selv. Kanskje for å gjøre ting enklere for de som ikke er hardbarka rollespillentusiaster, eller kanskje fordi man faktisk skal merke en forskjell hver gang man bruker erfaringspoengene sine på nye og forbedrede ferdigheter.

En annen ting som er tatt vekk er muligheten til å plukke opp utstyr og oppgraderinger fra fiendene. Man har ikke lenger en ryggsekk med seg, og man kan ikke selge utstyr man ikke bruker. Mengden av utstyr er også kraftig innskrenket, og man skaffer seg sjeldent direkte bedre utstyr, bare annerledes utstyr. Når man har spilt gjennom spillet har man sannsynligvis ikke funnet mer enn en to-tre varianter av alle våpentypene.

Det er i midlertidig muligheter for å skaffe seg oppgraderinger, som mer skade eller mer liv. Disse oppgraderingene kan man kjøpe i butikk, men de aller fleste lager man selv om bord på romskipet. Men for å lage disse oppgraderingene trenger man materiale, og dette får man tak i ved å reise rundt i rommet og borre etter det man trenger på de mange planetene man kan besøke. Denne prosessen, å dra rundt å lete etter materiale, er tidkrevende, og kan fort bli litt kjedelig. Men man må oppgradere skipet og utstyret sitt om man har tenkt å overleve selvmordsoppdraget, for det er det ikke garantert at man gjør.

Noen vil kanskje mene at spillet ikke lenger er noe rollespill siden mange rollespillelementer er borte. Jeg er uenig. Mass Effect-spillenes tyngde ligger ikke i å rote rundt for å finne utstyr, men i selve dialogen, historien og omgivelsene. På det punket har Bioware gjort en storslagen jobb.

Helt supert teknisk.

Teknisk sett er spillet råbra. Grafikken er veldig pen, og Bioware har brukt alle fargene i spekteret når de laget områdene. Lyset og skyggene er og med på å gjøre områdene man besøker spennende å se på. Ingen av områdene man besøker er like et annet, og ingen av de er kjedelige. Ansiktene på personene er og utrolig detaljerte, selv om noen av menneskene ser litt plastikkaktige ut.

Lyden har også fått en overhaling siden sist. Våpnene høres kraftige og solide ut, stemmeskuespillet er veldig godt, og musikken er stemningsfull.

Konklusjon

Mass Effect 2 er en solid videreføring av kvaliteten fra det første spillet. Mange problemer er ordnet opp i, og de endringene som er gjort i spillmekanikkene har vært til det bedre. Det er veldig lite å sette fingeren på. Litt stive spillmekanikker i kamp og noen rare dialoger her og der finner man, men det blir mest flisespikking. Mass Effect 2 er en pangstart på spillåret du helst ikke bør gå glipp av om du er glad i gode historier og gode spillmekanikker.

9/10

Spillet er testet på Xbox 360. Det finnest og til PC.