Vent heller til de virkelige lekene starter

SPILLTEST: Vancouver 2010

Med litt hardcore ”googling” tok det ikke lang tid før jeg fant ut at neste vinter OL er like rundt neste sving.  12 februar braker det løs i Vancouver, Canada. Men hva er vel et internasjonalt mesterskap uten sitt eget spill?

«Vancouver 2010» er utviklet av Eurocom og er en uhellig samling av 14 forksjellige øvelser kastet sammen i hu og hast for å nå den ønskede utgivelsesdatoen. Det er i hvert fall inntrykket jeg sitter igjen med etter flere timer med uavbrutt vintersportspilling.

Representer Norge

Det er tre ”forskjellige” moduser i «Vancouver 2010»: trening, olympiske leker og utfordringer. Den sistnevnte modusen er uten tvil den beste, for der handler det ikke bare om å få minst mulig tid, eller å hoppe lengst for å få en pallplassering. I utfordringene skal du utføre spesielle mål som for eksempel ”oppnå en toppfart på 70 km/t” eller ”få 1200 fartspoeng”.

Disse utfordringene er et stort pluss i margen, men siden ingen av vinterøvelsene er spesielt kjekke å spille så kan man egentlig ta vekk den plussen. Jeg syns ”alle” de 14 øvelsene lider av en plagsom stivhet i figurene på måten de reager på kontrollene. Jeg følte jeg aldri hadde 100 % kontroll over figuren min. I snowboard øvelsene for eksempel syns jeg det var vanskelig å få figuren til å kjøre nøyaktig hvor jeg ville den skulle kjøre. Svingene ble enten for slakke eller altfor skrape.

Teit veiledning

Når du har valgt ønsket spillmodus må du velge hvilken nasjonalitet du skal representere, du kan velge mellom 20 land og Norge er blant dem. Når landet er valgt velger du øvelsen du vil spille og med det er du i gang.

Hvis for eksempel velger utfor, og det er første gang du spiller øvelsen er det lurt å gå gjennom rask veiledningsrunde. Du får informasjonen gjennom tekstbobler som vil forsvinne automatisk. Dette likte jeg virkelig ikke, for jeg leser veldig langsomt og trenger mye tid hvis jeg skal lese noe og forstå det. Men siden informasjonsboblen bare plutselig forsvinner etter litt tid så ble jeg tvunget til å starte veiledningsrunden på ny for å få med all informasjonen

Kontrollene er ikke vanskelige å forstå. Du starter så si hver øvelse med å trykke X så fort det står ”GO” på skjermen. Deretter fortsetter du å hamre på X-knappen for bygge opp en god fart. Nå gjelder det bare å holde inne akselerasjon knappen så lenge så mulig, og når skarpe svinger kommer må du holde inne svingeknappen for best mulig effekt. Gjenta dette på samme bane helt til du har fått gull.

Få øvelser

«Vancouver 2010» er ikke et stort spill. det er som sagt bare 14 øvelser og ingen av dem er direkte kjekke å spille.
Hvis du blir lei av og sloss om pallplassering mot datastyrte motstandere, kan du alltids gå på internett og sloss om pallplassering mot ekte personer. Flerspillerdelen er veldig solid og enkel.

Dette er ikke et spill som gir valuta for pengene. Det er 14 forskjellige øvelser og mange av dem er ganske like hverandre. Du kan velge mellom tre forskjellige moduser hvor olympiske leker og trenningsmodusen er så si identiske. Det eneste som holder «Vancouver 2010» oppe er utfordringene som tilbyr noe annet enn en konstant kamp om pallplassering.

På mange måter kan man sammenligne «Vancouver 2010» med hvilket som helst (dritt)spill som tilbyr kvantitet over kvalitet, for her er det ikke mye å ta i og mindre å bli glad i.

4/10

Spillet er testet på Playstation 3. Det finnes og til Xbox 360 og PC